Grisen og kaninfamilien som kom på museum
Foto: Kystmuseet
På Kystmuseet får vi inn mange ting, og av og til skjuler det seg små skatter i gjenstandsmaterialet. Dette er ei lita historie om grisen og kaninfamilien som kom på museum.
Fram til siste del av 1800-tallet var det ikke fritt å drive handel i Norge. Det skulle foregå i de store byene. Det hadde kongen bestemt. Da ble det lettere for ham å ha kontrollen med å få inn skatter og avgifter. Etter hvert ble det løsere og man fikk lov å drive handel også på landsbygdene. Særrettighetene by-kjøpmennene hadde varte til 1907, men stadfestet lov om handelsnæring trådde i kraft 1. juli 1908. Etter hvert ble det mange som etablerte seg som landhandlere, og snart vart det handel på mangt et nes, og Trøndelagskysten var ikke noe unntak.
Slik ser det ut i dag, men på Rørøya i Ytre Kvenvær ble det i gamle dager drevet handelsvirksomhet.
Foto: Privat
Landhandelen i denne historien ble etablert først på 1900-tallet.
På denne tiden var verden annerledes. Mange måtte bruke båt for å komme seg på handel og derfor vart man avhengig av været om man skulle ta turen. Var det ruskete og vind, ble kanskje turen utsatt. Men kanskje stilnet vinden til i morgen?
Hildur Olise bodde i Ytre Kvenvær og hun måtte i båten for å komme seg på butikken. Det var ikke hver dag været var som på dette bildet.
Foto: Privat
Tidlig på 1900-tallet var mange fiskerbønder langs Trøndelagskysten. Det betydde at de var sjølberga med det meste. Likevel var kontanter nødvendig om man skulle på handel og kjøpe kaffe, sukker og tobakk.
Foto: Kystmuseet
Denne landhandelen ble drevet av samme familie i 4 generasjoner. Den siste handelsmannen overtok i 1964. På den her tida var landet gjennom en omstrukturering, lignende den vi har i dag – nemlig kommunesammenslåing. I denne kommunen var det 11 handelsvirksomheter i 1964, i 2019 var det bare 1.
For handelsmannen ble det lange dager til å begynne med. Det var mye å sette seg inn i, og mange kunder. Ungene tenkte nok at det hadde vært kjekt om han pappa hadde hatt litt bedre tid til dem.
Foto: Stavanger byarkiv