Fram til siste del av 1800-tallet var det ikke fritt å drive handel i Norge. Det skulle foregå i de store byene. Det hadde kongen bestemt. Da ble det lettere for ham å ha kontrollen med å få inn skatter og avgifter. Etter hvert ble det løsere og man fikk lov å drive handel også på landsbygdene. Særrettighetene by-kjøpmennene hadde varte til 1907, men stadfestet lov om handelsnæring trådde i kraft 1. juli 1908. Etter hvert ble det mange som etablerte seg som landhandlere, og snart vart det handel på mangt et nes, og Trøndelagskysten var ikke noe unntak.

Landhandelen i denne historien ble etablert først på 1900-tallet​.

På denne tiden var verden annerledes. Mange måtte bruke båt for å komme seg på handel og derfor vart man avhengig av været om man skulle ta turen. Var det ruskete og vind, ble kanskje turen utsatt. Men kanskje stilnet vinden til i morgen?

Denne landhandelen ble drevet av samme familie i 4 generasjoner. Den siste handelsmannen overtok i 1964. På den her tida var landet gjennom en omstrukturering, lignende den vi har i dag – nemlig kommunesammenslåing. I denne kommunen var det 11 handelsvirksomheter i 1964, i 2019 var det bare 1.

Etter skoletid var det spennende å stikke innom butikken, der var det folk og litt av hvert som foregikk. Men av og til vart det fryktelig kjedelig å vente til pappa hadde tid. Da kunne man trøye tida med litt leking. Og kanskje var det sånn grisen og kaninfamilien havna nedi skuffa på skrivebordet?