- 1/1
Følg gjerne arrangementet på Facebook. Her presenteres de påmeldte fartøyene fortløpende.
Påmeldte fartøy
| Fartøynavn | Lengde (fot) | Båttype | Hjemmehavn | |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Guri Kunna | 30 | Fyring | Fillan |
| 2 | Buabruket | 33 | Notbåt | Hopsjø |
| 3 | Barmfjordsbruket | 30 | Notbåt | Hopsjø |
| 4 | Margrethe | 58 | Vengbåt | Hopsjø |
| 5 | Fri | 47 | Vengbåt | Hopsjø |
| 6 | Thorvald Haraldsen | 45 | Vengbåt | Hopsjø |
| 7 | Ottar | 40 | Vengbåt | Lysøysund |
| 8 | Soløy II | 53 | Seilskøyte | Kristiansund |
| 9 | M/K Heland | 63 | Kutter | Sunnmøre museum |
| 10 | Bris | 28 | Kutter | Kristiansund |
| 11 | Utsetø | 28 | Listerbåt | Hitra |
| 12 | Tyra | 37 | Cabincruiser | |
| 13 | Forsfjord | 43 | Kutter | Hemnskjela |
| 14 | Øygutt | 53 | Krysser, skøyte | Lysøysund |
Presentasjon av påmeldte fartøy
1. Guri Kunna
Fyringen «Guri Kunna» er første påmeldte båt til Trøndelagsstevnet.
I 1987 ble «Guri Kunna» bygd for Hitra bygdemuseum (i dag Kystmuseet i Sør-Trøndelag) – som en kopi av den gamle «Helsøyfyringen», en båt som Isak Hegerberg, handelsmann på Monsøya i Kvenværet, hadde gitt i gave. Originalen var da i så dårlig stand at den ikke lot seg redde, og løsningen ble å bygge en ny båt etter samme lest.
Båtbygger Einar Borgfjord (i dag Museet Kystens Arv / Båtskott Trebåtbyggeri) førte tradisjonene videre, men bygde «Guri Kunna» noe mer robust enn originalen. Den skulle brukes i undervisning for barn og unge, og det ble valgt «større material» slik at båten tålte aktiv bruk.
Allerede året etter sjøsetting markerte «Guri Kunna» seg sterkt under Kystkulturdagene i Lysøysund, der hun vant vandrepokalen i den tradisjonsrike færingregattaen. Etter hvert inngikk "Guri Kunna" som grunnkapitalen i Stiftelsen Aunøya, som er dagens eier av båten. Etter en lang periode på land, fikk hun nylig vann under kjølen igjen – til stor glede for nye generasjoner hitterværinger.
Nå er «Guri Kunna» påmeldt Trøndelagsstevnet 2026. Med historien i ryggen og vinden i seilene er hun igjen klar til å vise fram håndverkstradisjonene og den levende kystkulturen hun er bygd for å bære videre.
- 1/2
- 2/2
2. Buabruket
Buabruket ST-111-SF deltar på Trøndelagsstevnet og er båt nummer to som er påmeldt.
Buabruket er den båten som har lengst fartstid i kystlaget Nattseilerne, den er bygd i 1910 og var en kavlbåt på 33 fot som ble brukt i hovedsak til sildfisket. Hjemmehavn var Bua på Frøya, båten kom til Hitra slutten av 1960 og ble brukt til frakting av krøtter som skulle på sommerbeite i øyrekka ved Ut-Hitra.
Buabruket er kanskje starten på Nattseilerne, båten ble overtatt fra Askild Fillingsnes i 1990 ved oppstarten av Nattseilerne og var da uten seil og motor.
Nå er Buabruket den mest brukte av båtene til Nattseilerne, den er nå utstyrt med en Yanmar motor og har gaffelrigg. Det er også telt på båten som er i bruk til overnattinger ombord når Nattseilerne er på tokt.
Med en alder på 104 år er det stadig noe som må ettersees og byttes ut, det er også en fin anledning til lagets ungdommer til å delta og lære både motor og trearbeid.
- 1/1
3. Barmfjordsbruket
Barmfjordsbruket ST-49-H er også fra kystlaget Nattseilerne.
Barmfjordsbruket var i likhet med Buabruket en notbåt som enten ble slept eller rodd på sine fangstturer.
Den var hjemmehørende i Barmfjorden på Hitra, bygd i 1926 og er 30 fot. Den har i dag seil og en tosylindret Marna Motor av den gamle sorten.
En av hovedoppgavene på båten i vinter er å bytte motor, Nattseilerne er så heldige at det står en komplett motor som blir ettersett og satt på plass til sommerens turer.
En populær turbåt, men den mangler telt til overnatting, telt er også en prioritert oppgave som står for tur.
- 1/1
4. Margrethe
"Margrethe av Hopsjø" (ex Sara Kjerstine) er klar for stevne i juli.
Kystlaget Nattseilerne skriver: Båten er en kopi av en ”vengbåt” eller ”tendring”, en type fraktebåt som forsvant fra Trøndelagsskysten på begynnelsen av 1900-tallet. ”Sara Kjerstine” ble bygget av Einar Borgfjord i samarbeid med Fosen folkehøgskole og sto ferdig i 1993. Under ledelse av Amy Lightfoot ble det laget et ullseil til riggen, som et forskningsprosjekt for å finne ut av hvordan man lagde ullseil frem til 1800-tallet.
Byggingen ble finansiert av Hitra kommune. Etter et forlis på 90-tallet ble båten solgt til Trondheim, der båten forfalt. Nattseilerne overtok ansvaret for ”Sara Kjerstine” i 2009, og har begynt arbeidet med å restaurere båten.
Nattseilerne jobber kontinuerlig med å skaffe til veie midler for å sette båten i sjødyktig stand. I 2011 ble styrbord skrog og rekke skiftet ut med midler fra Torstein Erbos gavefond, Sparebank 1, Hitra kommune og Sør-Trøndelag fylkeskystlag. Babord side er nå under arbeid med midler fra Marin Harvest og Magnar og Ronny Karlsen.
Det er en utfordring å skaffe tilveie materialer av de dimmensjoner som er fåkrevet til restaureringen, men laget har fått god hjelp fra ett sagbruk i Hegra.
Når riggen skal settes i stand må det byttes ut en del tauverk, og det vil bli anledning tilå få opplæring i mange forskjellige typer tauarbeider.
- 1/1
