Trøndelagsstevnet 2026

Følg gjerne arrangementet på Facebook. Her presenteres de påmeldte fartøyene fortløpende.

• Facebook: Trøndelagsstevnet 2026

Buabruket ST-111-SF deltar på Trøndelagsstevnet og er båt nummer to som er påmeldt.

Buabruket er den båten som har lengst fartstid i kystlaget Nattseilerne, den er bygd i 1910 og var en kavlbåt på 33 fot som ble brukt i hovedsak til sildfisket. Hjemmehavn var Bua på Frøya, båten kom til Hitra slutten av 1960 og ble brukt til frakting av krøtter som skulle på sommerbeite i øyrekka ved Ut-Hitra.

Buabruket er kanskje starten på Nattseilerne, båten ble overtatt fra Askild Fillingsnes i 1990 ved oppstarten av Nattseilerne og var da uten seil og motor.

Nå er Buabruket den mest brukte av båtene til Nattseilerne, den er nå utstyrt med en Yanmar motor og har gaffelrigg. Det er også telt på båten som er i bruk til overnattinger ombord når Nattseilerne er på tokt.

Med en alder på 104 år er det stadig noe som må ettersees og byttes ut, det er også en fin anledning til lagets ungdommer til å delta og lære både motor og trearbeid.

Barmfjordsbruket ST-49-H er også fra kystlaget Nattseilerne.

Barmfjordsbruket var i likhet med Buabruket en notbåt som enten ble slept eller rodd på sine fangstturer.

Den var hjemmehørende i Barmfjorden på Hitra, bygd i 1926 og er 30 fot. Den har i dag seil og en tosylindret Marna Motor av den gamle sorten.

En av hovedoppgavene på båten i vinter er å bytte motor, Nattseilerne er så heldige at det står en komplett motor som blir ettersett og satt på plass til sommerens turer.

En populær turbåt, men den mangler telt til overnatting, telt er også en prioritert oppgave som står for tur.

"Margrethe av Hopsjø" (ex Sara Kjerstine) er klar for stevne i juli.

Kystlaget Nattseilerne skriver: Båten er en kopi av en ”vengbåt” eller ”tendring”, en type fraktebåt som forsvant fra Trøndelagsskysten på begynnelsen av 1900-tallet. ”Sara Kjerstine” ble bygget av Einar Borgfjord i samarbeid med Fosen folkehøgskole og sto ferdig i 1993. Under ledelse av Amy Lightfoot ble det laget et ullseil til riggen, som et forskningsprosjekt for å finne ut av hvordan man lagde ullseil frem til 1800-tallet.

Byggingen ble finansiert av Hitra kommune. Etter et forlis på 90-tallet ble båten solgt til Trondheim, der båten forfalt. Nattseilerne overtok ansvaret for ”Sara Kjerstine” i 2009, og har begynt arbeidet med å restaurere båten.

Nattseilerne jobber kontinuerlig med å skaffe til veie midler for å sette båten i sjødyktig stand. I 2011 ble styrbord skrog og rekke skiftet ut med midler fra Torstein Erbos gavefond, Sparebank 1, Hitra kommune og Sør-Trøndelag fylkeskystlag. Babord side er nå under arbeid med midler fra Marin Harvest og Magnar og Ronny Karlsen.

Det er en utfordring å skaffe tilveie materialer av de dimmensjoner som er fåkrevet til restaureringen, men laget har fått god hjelp fra ett sagbruk i Hegra.

Når riggen skal settes i stand må det byttes ut en del tauverk, og det vil bli anledning tilå få opplæring i mange forskjellige typer tauarbeider.

Åfjordsvengbåtene Fri og Thorvald Haraldsen deltar på stevnet.

De to vengbåtene Fri (46 fot, sjøsatt 2015) og Thorvald Haraldsen (45 fot, sjøsatt 2017) er bygget ved Fosen Folkehøgskole. Begge båtene er elevprosjekter bygget over to år, med Kenneth Bjørkli som ansvarlig båtbygger.

Båtene er inspirert av de tradisjonelle Åfjordsvengbåtene og Åfjordsfembøringene, som historisk ble brukt til fiske, frakt av folk og varer, og lengre reiser langs kysten. De er kjent for sin sjøstyrke og gode seilegenskaper.

I dag brukes båtene av Nettverk etter soning til årlige sommerseilaser langs norskekysten. Nettverk etter soning ar i to uker de siste 21 årene brukt disse og lignende råseilsbåter til tokt langs Norskekysten i sitt arbeid med tilbakeføring av straffedømte etter soning i fengsel, og gjennomført straff. Her får deltakerne oppleve kystfriluftsliv, mestring, fellesskap og personlig utvikling gjennom aktiv deltakelse i seiling, navigasjon og praktisk arbeid om bord.

Fri eies av Oslo Røde Kors, mens Thorvald Haraldsen eies av Thorvald Haraldsen, en mangeårig frivillig og ildsjel i arbeidet til Nettverk etter soning.

Begge båtene har nå fast tilhold ved Hopsjøbrygga, og benyttes til seiltokt, kurs og aktiviteter – samt utleie når de ikke er i bruk.

Ønsker noen å leie båtene med høvedsmann og hjelpemann, kan de ta kontakt med styreleder for Hopsjø kyst og kultursenter, Ivar Grong Nesset, tlf. 959 03 550, ivar.grong.nesset@wendia.no.

Ottar er en vengbåt på 40 fot. Båten er privat eid av to medlemmer av Kjeungen Kystlag. Hjemmehavn er Lysøysundet.

Ottar ble bygget samtidig som sin søsterbåt Erindringen i perioden 83-85 på Stadsbygda i deler av bygningsmassen som i dag er Museet Kystens Arv.

Både Ottar og Erindringen er nedskalerte utgaver av tendringmodellen som står på Sverresborg Trøndelag folkemuseum. (Samme modell som er grunnlaget for Margrete av Hopsø, ex. Sara Kjerstine)

På 80-tallet ønsket flere å hente frem igjen bygging av større Åfjordsbåter etter at det hadde død ut som et følge av modernisering i fiskeflåten på tidlig 1900 og inn mot 1. verdenskrig. For å ta vare på denne kunnskapen ble det gjort flere initiativer rundt om på Fosen. En av disse førte til at Håkon Rønning fikk bestilling på to vengbåter, som ble tilpasset moderne bruk. Med god hjelp av Jan Olav Holten i museumslaget Staværingen ble det skaffet til veie egnet lokale på Myrsjøen på Stadsbygda. Etter hvert ble det også dannet et båtbyggeri som fikk distriktsmidler for å sette opp byggetrinn 1 for det som i dag er Museet Kystens Arv.

Vengbåten har den fordel at vengen gir betydelig mer innvendig plass enn en tradisjonell løfting. Etter Ottar og Erindringen ble bygget har vengbåten blitt kanskje den mest populære varianten for de som ønsker nybygg, men vil drive med råseglsbåt.

Ottar hadde sine første år tilhold i Finnmark før den havnet hos daværende Museumsdirektør Bjørn Fjærli på Geitbåtmuseet Husasnotra i Valsøyfjorden. I 2019 kjøpte far og sønn Håkon Rønning og Aslak Vardenær båten.

Soløy II er bygget i Sverige, trolig på øya Orust. Hjemmehavn var Skarhamn og navnet var Solø. Båten kom til Norge ca 1916 og ble registrert i Merkeregisteret 1920 med hjemsted Vikan i Romsdal. Eier av båten var Ole Thommassen. Den ble brukt til fiske på bankene og torskefiske og sild. Den ble også brukt til transport av fisk.

I 1933 ble Solø forlenget med 9 fot, nye mål var 53’ og 18’ bred. I 1938 ble navnet endret til Soløy II og i 1953 ble den slettet fra Merkeregisteret.

Lars Eide kjøpte båten i 1982 og var i hans eie frem til august 2025. Lars gjorde mye restaurering de 10 første årene inkludert nye dekksbjelker og dekksplank. Soløy II ble ferdig rigget som den fremstår i dag tidlig på 90-tallet og har siden blitt godt brukt som fritidsbåt langs norskekysten.

Magnus Kjelland-Olsen kjøpte båten i 2025 og skal fortsatt brukes som fritidsbåt. Hjemmehavn er Mellemværftet i Kristiansund.