Trøndelagsstevnet 2026

Den største opplevelsen kommer kanskje på fredag. Da kan publikum bli med båtene ut på sjøen og oppleve tradisjonsbåtene slik de er skapt for å brukes. På ettermiddagen vender alle båtene tilbake fra fellesseilasen til Knarrlagsundet. Synet av den store båtflåten som seiler inn mot Hopsjøbrygga blir rett og slett spektakulært – og noe du sent vil glemme.

Lørdag fortsetter Trøndelagsstevnet med aktiviteter for hele familien, spennende opplevelser og underholdning fra scenen gjennom dagen.

Gjennom hele helga kan du gå på flytebryggene for å se båtene, besøke kramboden, oppleve gamle båtmotorer i drift og nyte god mat og drikke i restauranten. Enten du er lidenskapelig opptatt av tradisjonsbåter eller bare ønsker en flott sommeropplevelse, finner du noe å glede deg over.

Stemningen, lukta av sjø og tjære, lyden av motorene og synet av båtene tett i tett langs brygga er noe som må oppleves – ikke bare sees på bilder.

Arrangementet er gratis, så det er ingen grunn til å la denne helga passere. Ikke vær den som får se bildene i etterkant og tenker: «Der skulle vi ha vært!»

Vi sees på Hopsjøbrygga!

Buabruket ST-111-SF deltar på Trøndelagsstevnet og er båt nummer to som er påmeldt.

Buabruket er den båten som har lengst fartstid i kystlaget Nattseilerne, den er bygd i 1910 og var en kavlbåt på 33 fot som ble brukt i hovedsak til sildfisket. Hjemmehavn var Bua på Frøya, båten kom til Hitra slutten av 1960 og ble brukt til frakting av krøtter som skulle på sommerbeite i øyrekka ved Ut-Hitra.

Buabruket er kanskje starten på Nattseilerne, båten ble overtatt fra Askild Fillingsnes i 1990 ved oppstarten av Nattseilerne og var da uten seil og motor.

Nå er Buabruket den mest brukte av båtene til Nattseilerne, den er nå utstyrt med en Yanmar motor og har gaffelrigg. Det er også telt på båten som er i bruk til overnattinger ombord når Nattseilerne er på tokt.

Med en alder på 104 år er det stadig noe som må ettersees og byttes ut, det er også en fin anledning til lagets ungdommer til å delta og lære både motor og trearbeid.

Barmfjordsbruket ST-49-H er også fra kystlaget Nattseilerne.

Barmfjordsbruket var i likhet med Buabruket en notbåt som enten ble slept eller rodd på sine fangstturer.

Den var hjemmehørende i Barmfjorden på Hitra, bygd i 1926 og er 30 fot. Den har i dag seil og en tosylindret Marna Motor av den gamle sorten.

En av hovedoppgavene på båten i vinter er å bytte motor, Nattseilerne er så heldige at det står en komplett motor som blir ettersett og satt på plass til sommerens turer.

En populær turbåt, men den mangler telt til overnatting, telt er også en prioritert oppgave som står for tur.

"Margrethe av Hopsjø" (ex Sara Kjerstine) er klar for stevne i juli.

Kystlaget Nattseilerne skriver: Båten er en kopi av en ”vengbåt” eller ”tendring”, en type fraktebåt som forsvant fra Trøndelagsskysten på begynnelsen av 1900-tallet. ”Sara Kjerstine” ble bygget av Einar Borgfjord i samarbeid med Fosen folkehøgskole og sto ferdig i 1993. Under ledelse av Amy Lightfoot ble det laget et ullseil til riggen, som et forskningsprosjekt for å finne ut av hvordan man lagde ullseil frem til 1800-tallet.

Byggingen ble finansiert av Hitra kommune. Etter et forlis på 90-tallet ble båten solgt til Trondheim, der båten forfalt. Nattseilerne overtok ansvaret for ”Sara Kjerstine” i 2009, og har begynt arbeidet med å restaurere båten.

Nattseilerne jobber kontinuerlig med å skaffe til veie midler for å sette båten i sjødyktig stand. I 2011 ble styrbord skrog og rekke skiftet ut med midler fra Torstein Erbos gavefond, Sparebank 1, Hitra kommune og Sør-Trøndelag fylkeskystlag. Babord side er nå under arbeid med midler fra Marin Harvest og Magnar og Ronny Karlsen.

Det er en utfordring å skaffe tilveie materialer av de dimmensjoner som er fåkrevet til restaureringen, men laget har fått god hjelp fra ett sagbruk i Hegra.

Når riggen skal settes i stand må det byttes ut en del tauverk, og det vil bli anledning tilå få opplæring i mange forskjellige typer tauarbeider.

Åfjordsvengbåtene Fri og Thorvald Haraldsen deltar på stevnet.

De to vengbåtene Fri (46 fot, sjøsatt 2015) og Thorvald Haraldsen (45 fot, sjøsatt 2017) er bygget ved Fosen Folkehøgskole. Begge båtene er elevprosjekter bygget over to år, med Kenneth Bjørkli som ansvarlig båtbygger.

Båtene er inspirert av de tradisjonelle Åfjordsvengbåtene og Åfjordsfembøringene, som historisk ble brukt til fiske, frakt av folk og varer, og lengre reiser langs kysten. De er kjent for sin sjøstyrke og gode seilegenskaper.

I dag brukes båtene av Nettverk etter soning til årlige sommerseilaser langs norskekysten. Nettverk etter soning ar i to uker de siste 21 årene brukt disse og lignende råseilsbåter til tokt langs Norskekysten i sitt arbeid med tilbakeføring av straffedømte etter soning i fengsel, og gjennomført straff. Her får deltakerne oppleve kystfriluftsliv, mestring, fellesskap og personlig utvikling gjennom aktiv deltakelse i seiling, navigasjon og praktisk arbeid om bord.

Fri eies av Oslo Røde Kors, mens Thorvald Haraldsen eies av Thorvald Haraldsen, en mangeårig frivillig og ildsjel i arbeidet til Nettverk etter soning.

Begge båtene har nå fast tilhold ved Hopsjøbrygga, og benyttes til seiltokt, kurs og aktiviteter – samt utleie når de ikke er i bruk.

Ønsker noen å leie båtene med høvedsmann og hjelpemann, kan de ta kontakt med styreleder for Hopsjø kyst og kultursenter, Ivar Grong Nesset, tlf. 959 03 550, ivar.grong.nesset@wendia.no.

Ottar er en vengbåt på 40 fot. Båten er privat eid av to medlemmer av Kjeungen Kystlag. Hjemmehavn er Lysøysundet.

Ottar ble bygget samtidig som sin søsterbåt Erindringen i perioden 83-85 på Stadsbygda i deler av bygningsmassen som i dag er Museet Kystens Arv.

Både Ottar og Erindringen er nedskalerte utgaver av tendringmodellen som står på Sverresborg Trøndelag folkemuseum. (Samme modell som er grunnlaget for Margrete av Hopsø, ex. Sara Kjerstine)

På 80-tallet ønsket flere å hente frem igjen bygging av større Åfjordsbåter etter at det hadde død ut som et følge av modernisering i fiskeflåten på tidlig 1900 og inn mot 1. verdenskrig. For å ta vare på denne kunnskapen ble det gjort flere initiativer rundt om på Fosen. En av disse førte til at Håkon Rønning fikk bestilling på to vengbåter, som ble tilpasset moderne bruk. Med god hjelp av Jan Olav Holten i museumslaget Staværingen ble det skaffet til veie egnet lokale på Myrsjøen på Stadsbygda. Etter hvert ble det også dannet et båtbyggeri som fikk distriktsmidler for å sette opp byggetrinn 1 for det som i dag er Museet Kystens Arv.

Vengbåten har den fordel at vengen gir betydelig mer innvendig plass enn en tradisjonell løfting. Etter Ottar og Erindringen ble bygget har vengbåten blitt kanskje den mest populære varianten for de som ønsker nybygg, men vil drive med råseglsbåt.

Ottar hadde sine første år tilhold i Finnmark før den havnet hos daværende Museumsdirektør Bjørn Fjærli på Geitbåtmuseet Husasnotra i Valsøyfjorden. I 2019 kjøpte far og sønn Håkon Rønning og Aslak Vardenær båten.

Soløy II er bygget i Sverige, trolig på øya Orust. Hjemmehavn var Skarhamn og navnet var Solø. Båten kom til Norge ca 1916 og ble registrert i Merkeregisteret 1920 med hjemsted Vikan i Romsdal. Eier av båten var Ole Thommassen. Den ble brukt til fiske på bankene og torskefiske og sild. Den ble også brukt til transport av fisk.

I 1933 ble Solø forlenget med 9 fot, nye mål var 53’ og 18’ bred. I 1938 ble navnet endret til Soløy II og i 1953 ble den slettet fra Merkeregisteret.

Lars Eide kjøpte båten i 1982 og var i hans eie frem til august 2025. Lars gjorde mye restaurering de 10 første årene inkludert nye dekksbjelker og dekksplank. Soløy II ble ferdig rigget som den fremstår i dag tidlig på 90-tallet og har siden blitt godt brukt som fritidsbåt langs norskekysten.

Magnus Kjelland-Olsen kjøpte båten i 2025 og skal fortsatt brukes som fritidsbåt. Hjemmehavn er Mellemværftet i Kristiansund.

Fartøyet er fiskekuttaren MK Heland - bygd på Vestnes i 1937 for Olaf Røssvik og brørne Sevrin og Arne Roald.

Heland vart først brukt til heilårsfiske: sildefiske om vinteren, torskefiske om våren, småkvalfangst om sommaren og kveitefiske om hausten.

I 1941 vart skipper Sevrin Roald spurd om å gå til Shetland med agentar frå Kompani Linge. Dette vart starten på ei ny tid for Heland, som frå no av gjekk inn som «shetlandsbuss» i den såkalla Englandsfarten. Agentar vart frakta frå Shetland til Noreg, og flyktningar og agentar vart frakta andre vegen. Verksemda var farefull, med Gestapo og den tyske okkupasjonsmakta jagande for å stogge denne ferdselsåra.

Heland vart overteken av Sunnmøre museum i 1972 og fekk i 1977 status som verna fartøy av Riksantikvaren. I dag er Heland museumsfartøy som fortel både om utviklinga av fiskeria og om den dramatiske verksemda båten var del av under andre verdskrigen.

Som en artig kuriositet nevnes det at det er hitterværingen Aleksander Liland som har vært maskinist ombord de siste årene.

Les mer om MK Heland hos Sunnmøre museum her: https://www.vitimusea.no/musea/sunnmoere-museum/mk-heland

Bris ble bygget i 1904 i Bjørkedalen, bygda på Sunnmøre som er viden kjent for sin båtbyggertradisjon helt tilbake til 1500-tallet.

Dagens eier Trond fikk tak i den i 1986. Fartøyet, som lengde 28 fot, har blitt restaurert ved Mellemværftet i Kristiansund, hvor det også har sin hjemmehavn. Hitterværingen Willy Eide sto for det meste under prosessen med restaureringen.

Det hele startet med et kjempestort sildesteng i bukta Bugen på Utsetøya - så mye sild at nytt hus og fjøs be bygget på øya på slutten av 1800 tallet. Og det ble også penger til innkjøp av lister arbeidsbåt på 28,5 fot - den ble brukt til frakting av materialer, husdyr og for.

Når Utsetøya ble fraflyttet på 50-tallet ble listerbåten lagret i naustet på Bugen. Odd og Jorun Utsetø ga båten bort til Kystmuseet i Sør-Trøndelag ca 1980, med eneste klausul at den skulle hete "Utsetø", den ble da satt i stand hos Willy Eide og siden fraktet til Aunøya der den ble liggende under en presenning i 10 år.

Sebastian Hentschel var på denne tiden utvekslings student hos Per Eirik Waage med formål å kartlegge og samle plast forurensning langs hitterkysten.m.

Der dukket et transportbehov opp og der kommer listerbåten til nytte. Sebastian og spesielt Robert Golis skal ha æren for at den ble sjødyktig og fikk montert seilrigg med økonomisk hjelp fra EU.

Mast og tilhørende utstyr ble laget ved Fosen Folkehøgskole i Rissa. Den første seilriggen var for det meste lånt, men nåværende seilgarderobe er laget av Sebastian i hans seilverksted i Tyskland (Greifswald) - så fra ca år 2000 har den seilt og kastet glans ved sitt nærvær.

Utsetø vedlikeholdes og brukes i dag av ei aktiv og dyktig venneforening som praktiserer vern igjennom bruk på en framifrå måte.

FORSFJORD ble bygd på Rognan i 1924. Den ble brukt som hjelpebåt mellom de større båtene og ble på folkemunne kalt "treskoen". Foreløbig av ukjente grunner for nåværende eiere som er Harald Hevnskjel og sønnen Erik William Hevnskjel, siden høsten 2024. De har satt i gang restaurering av båten.

Båten er 43 fot, 4 meter bred og har en Cummins 153 hk dieselmotor.

Det ble montert nytt styrhus og rekker i aluminium, tatt fra en kondemnert båt i 1986. Også den gangen ble båten restaurert for bruk som turbåt.

Den flotte kutteren har hjemmehavn på øya Hemnskjela i Trondheimsleia og kan enkelt sees når du kjører FV714 utover til Hitra og Frøya.

Båten er bygd i 1968 av Alf Henriksen på verftet i Bakkeby i Nordreisa kommune (Troms). Den kom til Fredvang i Lofoten i 1973. Eieren da var Ole Nygard som drev fiske med den frem til sønner av Ole tok over båten og dreiv videre med fisk med den fram til vinteren 2023, da den dessverre fikk motorhavari.

Den første motoren var en Scania som ble byttet ut i 1994 til en 14 liters cummins. Dagens eier, Johnny Jekthammer, overtok båten og byttet motor som er en 14 liters cummins på 300 hk som er samme motor som satt i tidligere. Båten er ikke strukturert og brukes i dag mest som fritidsfartøy.

Øygutt er 53 fot lang og 5m bred.

Kutteren Skjellfjord ble bygget på Hemnesberget i 1922 og fikk navnet Kåre.

Gikk som fiskebåt fram til uti 1950. Ble en tid brukt som småfraktbåt, melkerute og befrakting av mannskap, mat og olje til to fyrstatsjoner. I 1982 og noen år gikk den som skjellfanger og fikk navnet den har i dag. På 90-tallet ble båten restaurert tilbake til seilkutter og ble lystbåt. Hadde tur til Middelhavet i ca år 2000.

Båten fikk 42 meter ny hudplank på Mellemværftet i vinter, utført med god hjelp av Tom Kaasen. Nåværende eier Odd Ragnar Bekken fra Bøfjorden, Nordmøre.

Skjellfjord er 44 fot lang og 4,5m bred.

Motorkrysseren «Straumingen» er en 60 fots fiskebåt som ble bygget ved Lutlag (L/L) Vik båtbyggeri i Høydal i Volda i Møre og Romsdal i 1955. Materialene til båten ble hentet i Bjørkedalen i Volda kommune.

Båten ble bygget for Leiv Longva og første navn var M/B Arne Longva. Båten endret navn til M/K Straumingen i 1963.

Opprinnelig var båten utstyrt med en motor på 100hk. I 1972 ble denne byttet med en Caterpillar på 245hk. I 1986 ble en ny motor satt inn, en Caterpillar på 325hk.

Båten var i aktivt fiske frem til 2005 da den ble tatt ut av aktivt fiske gjennom strukturkvoteordningen.

«Straumingen» ble i 2005 overtatt av Folla kystlag, nå Jøa Kystlag gjennom stiftelsen Fartøylaget Straumingen på Jøa i Namsos kommune i Trøndelag.

Den benyttes til slepe og transportoppdrag, samt turer for medlemmer i Jøa Kystlag. Riksantikvaren har gitt «Straumingen» status som verneverdig skip gjennom vern via bruk.Fartøyet er 60 fot.

Kilde:https://no.wikipedia.org/wiki/MK_«Straumingen»

Koggen Bylgja er en av de tre tradisjonsbåtene som i dag utgjør flåten til Trondheim by Boat. Med sine 29 fot, klinkbygde furubord og klassiske linjer representerer hun et stykke levende norsk kysthistorie.

Bylgja ble bygget i 1960 ved Georg Mustads båtbyggeri i Langesund utenfor Stathelle. Mustad regnes som en av de siste store tradisjonsbåtbyggerne langs Sørlandskysten og bygget gjennom et langt arbeidsliv sjekter, kogger og arbeidsbåter som ble kjent for sitt solide håndverk og gode sjøegenskaper. «Langesundskoggene» hans ble et kvalitetsstempel langs Telemarkskysten.

Da Bylgja ble sjøsatt, var hun bygget på oppdrag fra Dalen Portland Cementfabrik (DPC), dagens Norcem. De første ti årene fraktet hun arbeidere mellom land og de store lasteskipene utenfor Brevik. Tidlig på 1970-tallet ble hun solgt til en fisker i Porsgrunn, og i mer enn 40 år arbeidet hun som fiskebåt langs Grenland-regionen.

Bylgja er bygget som en tradisjonell sørlandsk kogg – en båttype kjent for sitt brede og stabile skrog, gode lasteevne og trygge sjøegenskaper. Om bord står fortsatt hennes originale ferskvannskjølte Sabb 10 hk motor fra 1968, som fremdeles driver båten med den karakteristiske lyden mange forbinder med norsk kystfart.

I 2018 fikk hun et roligere liv som fritidsbåt hos en trebåtentusiast i Stathelle. Men i oktober 2024 startet et nytt kapittel da hun ble fraktet til Trondheim for å bli en del av Trondheim by Boat.

I dag seiler Bylgja daglig på Nidelva og Trondheimsfjorden sammen med sine søsterbåter Frøya og Himinglæva. Der hun tidligere fraktet industriarbeidere og fiskere, frakter hun nå gjester fra hele verden og forteller historiene om norsk kystkultur, båtbygging og livet på havet.

Bylgja – bygget for arbeid, over 60 år med fartstid og fortsatt i aktiv tjeneste på vannet.

Hildring er en Åfjords vengbåt. Bygd av Einar Borgfjord/Båtskott Trebåtbyggeri og Fosen Folkehøgskole vinteren 94/95.

Hjemmehavn er Tindbua i Ørland på Fosenhalvøya og eier er Odd Kalvå. Båten er 35 fot.

Vi gleder oss til å se Hildring i Hopsjøvågen i juli.

Fjorårets stevne ble gjennomført på vakre Otnesbrygga på Nordmøre av Otnesbrygga Kystlag.

Tradisjonbærerne fra Valsøyfjorden kommer til årets stevne med sin NYGAVLEN.

Nygavlen er en kopi av kystlagets forrige storbåt Storgavlen. Sistnevnte ble av fagfolkene Jon B. Godal og Einar Borgfjord anbefalt ikke reparert når det det skulle byttes ut bord tilbake i 2003. Det resulterte altså i nybygget Nygavlen.

Med økonomisk støtte fra SND, salg av andeler i båten til medlemmene, andre interesserte og klubben selv, i tillegg til mange dugnadstimer fra ivrige frivillige så ble Nygavlen bygget og sjøsatt i 2005.

Lokale grunneiere bidro med å gi fri tilgang til skog for tømmer til bord, emner til spant osv.

Nygavlen er 32 fot, 3m bred og dypgående 1,5m.

Les mer her: https://www.obkl.no/

MK HAI fra Stokksund ble bygd i datidens Roan kommune i 1910. Levert til Albert Hepsø i Sandviksberget. Senere solgt til Bessaker og deretter Roan. Drev med fisk frem til 1970. Havnet på Linesøya noen år før den ble solgt til Trondheim.

Meindert Jan Van der Velde kjøpte båten i Bergen og satte i gang en stor oppussing av skuta. Dette varte i 8 - 10 år og kostnaden passerte litt over Kr 3.100.000,- mill. Åfjordsbåten Kystlag fikk tilbud om å kjøpe båten i 2025 for en redusert pris.

Tidligere eier ville at skuta skulle komme tilbake til området der den var bygd. Båten hadde da navnet Capp Linne.

I samråd med tidligere eier tok man tilbake det opprinnelige navnet MK HAI.

Dagens motor er en Volvo Penta på 145HK.Fartøyet er 40 fot, 3.80 bred og 1,5 dybgående.

REAL ble bygd i 1931 og er 35 fot lang.

Navnet er tatt fra forbokstavene fra Rasmus, Einar, Anton og Lena.

Båten ble kjøpt av Anton Sandvik i 1951 fra Serra Kjevik, Knarlagsund som dødsbo. Båten var tidligere fiskeregistrert på Serra Kjeviks avdøde mann Asbjørn Nordbotten med regnr ST 125 F (Fillan) med navnet NORDLYS. Motor Gideon 14 hk. Den trengte da reparasjoner og ble satt i fjæra på Ansnes for skiftning av bord. Real fikk regnr ST195H.

Nytt dekk ble lag i 1962, samt nytt rorhus. Utført av Kristoffer Eide. Dekket ble drevet av Ludvik Strand, Dolmøy. Han hadde verksted der. Ny 36 hk Perkins ble montert i 1968. Ble etter hvert overtatt av Rolf Sandvik, usikker på årstall men kanskje slutten på 70-tallet.

Dagens eier, båtbygger Willy Eide på Ansnes, overtok båten i 2009.

Det ble etter hvert, fra ca slutten på 70-tallet og utover 80-tallet fornyet med syrhus, bakk og rekker i aluminium. Noe av dette arbeidet ble utført av Knarlagsund Mek Verksted og noe på verkstedet til Ove Eriksen på Hemnskjela.

I 1994 ble den heist på land på Ansnes for og bli klavert opp. Ny kjøl og stevner ble montert og ekstra spant satt inn. Det er limt lister i mellom hudplankene. Den nye forstevnen har mere fall en den originale som var mere rett. Dette med ny vinkel på stevn hadde nok Rolf Sandvik planlagt allerede da han fikk montert ny skansekledning i aluminium, for dagens vinkel på stevn ble lagt inn i den nye skansekledningen. Arbeidet ble foretatt av Kristoffer Eide, Rolf Sandvik og Willy Eide. Ny Perkins motor4.236 75 hk ble montert av Ove Eriksen, Hemnskjela.

Båten ble brukt til fiske med garn og jakt på størje med harpungevær, se kopi fra notatbok 21/11 1961 260 kg størje til kr 1,53 pr kg. Ved jakt på størje var det et stativ som var montert helt fra på bakken der det var plass til gevær og tau, tauet var festet i harpunen og i andre enden en vaker. Ved avfyring av geværet gikk hele stasen over bord , vakeren ble etter hvert plukket opp og størja heist om bord med lastebommen.

Videre var det mye skyss av lege og dyrlege, mest i gamle Fillan kommune.

Rolf Sandvik var mye på nisejakt fram til den ble fredet. Nisejakta kunne bare foregå når det var helt stille og sjøen lå helt blank. Han hadde da en forlengelse av utvendig ratt på styrhuset slik at han kunne stå oppe på bakken å speide etter nise. Noen ganger var Willy eller hans søsken med og rodde lettbåten mens han stod og speidet etter nærmeste nise. Senere år brukte også Sandvik å ta med fisketurister ut på fiske. Han hadde også mange år fast oppmøte på Haltendagen.

En årlig hendelse var i mange år å ta turen til Trondheim på fiskerimessa. Viktig da var å beregne strømmen, medstrøm kunne fort utgjøre en del både på tid og dieselforbruk.

På Trøndelagsstevnet får vi også se noen mindre tradisjonsbåter, som for eksempel loddebåten Nilsegutt.

Båten er bygd hos et båtbyggeri i Aure på 1950-tallet og har tilhørt Ola Risnes vest i Dolmsundet. I dag er det Zander Mortensvik som er eier og som trakterer den 10hk Sabb’en som står ombord.

En loddebåt var basen sin båt og dermed brukt sammen med et større fartøy som en ringnotbåt. Loddebåten ble brukt til å lodde mengden av sild i nota, ved hjelp av et håndlodd og kopperline.

Nilsegutt er 21 fot.

Av de 32 påmeldte fartøyene så langt er åtte av de større åfjordsbåter av typene fembøring eller vengbåt. De går alle med råsegl.

En av disse åtte er fembøringen Aafjord. Fembøringen ble bygget i 2006 på Monstad i Åfjord. Båten er 42 fot og ble bygget av Harald Rånes og Ola Jan Hårstad.

Eiere er Stjern Entreprenør As, Åfjord Sparebank (nå Trøndelag Sparebank) og Åfjord kommune.

Prosjektet fikk navnet Foreningen Åfjordsbåten og under bruk representerer de Åfjordsbåten Kystlag.

Også det blide Sørlandet blir representert på stevnet med denne flotte snekka.

Båten har hjemmehavn på Orkanger og er bygd en gang før 1926, altså over 100 år siden.

Sørlandssnekka er 22 fot og har ikke noe navn. Det er heller ikke kjent hvilke båtbyggeri som har bygd denne. Opprinnelig en Sleipner bensinmotor men er byttet til en Yanmar Yse 12 som nå står i båten. Dagens eier Tore Forbord har hatt båten i ca 30 år.

Haapet er en tradisjonell åfjordsbåt av typen vengbåt, 32 fot lang. Hun ble bygget i 1998 ved Båtskott trebåtbyggeri på Stadsbygd av båtbygger Einar Borgfjord, og bærer videre den lange båtbyggertradisjonen fra Trøndelagskysten.

Første eier var Anders Marstrander. I dag eies Haapet av Runar Leirvik og Laila Klungvik, medlemmer av Kjeungen Kystlag, og ligger i Tindboden — en del av det levende kystmiljøet der.

Haapet er en av foreløbig ni større åfjordsbåter (fembøringer eller vengbåter) som går med råsegl og blir å se i Hopsjøvågen i sommer.

”Tampen 1” er en kravellbygget kutter som ble bygget ved ukjent verft i 1902. Den første sikre eieren av båten er S.P Welle som gikk konkurs med ”Tampen 1” i 1905. Deretter ble Paul A. Sævik på Remøya utenfor Fosnavåg i Møre og Romsdal ny eier. Han drev sild og torskefiske, og ”Tampen 1” ble den første motorbåten fra Herøy til å kjøre så langt som Finnmark.

I 1926 ble ”Tampen 1” sentral i forsøksfiske etter størje under skipper Edvard Ellingvåg og bas John Slatlem. Slatlem var en av de første som begynte med størjefiske med not. Fartøyet ble også brukt på Lofoten og Finnmarka til torskenot og seinot. Da torskenot ble forbudt i 1957 ble den rigget med snurrevad og ble brukt til diverse frakteoppdrag på Nordmøre.

I 2011 fikk ”Tampen 1” Riksantikvarens status som vernet fartøy. I 2015 fikk fartøyet støtte til nødvendige reparasjoner ved Hardanger Fartøyvernsenter, blant annet nye kjølbolter, hudplank og lugarkappe slik at den i dag fremstår slik den gjorde som fiskebåt på 1940-tallet.

Dagens eier er Svein Nordhammer og båten er en sentral del av det levende kystkulturmiljøet på Fosenkaia i Trondheim.

Tampen I er 60 fot.

Listerbåten Kaldtoa på 34 fot har hjemmehavn på Tindbua i Ørland kommune. Bygd i 1997 på Slenes av Børge Isaksen. Restaurert i 2022 av nåværende eier og Museet Kystens Arv på Stadsbygda. Sneseilrigget og med sabb 30hk motor.

Eiere er Espen Kalvå og Tanja Kotte.

JATI - er en 62 fots fiskebåt. Båten ble bygd på Mjosundet båtbyggeri i 1975. Den ble kontrahert av fire brødre fra Råket på Smøla. I I978 ble båten solgt til Nordmela på Andøya. I 2010 ble den kjøpt av Idar Adolfsen fra Hitra. Etter en kort periode havnet den på Kjerknesvågen og eies nå av Innherred kystlag.

Fembøringen Munin ble bygd i 1989/1990 av Einar Borgfjord etter oppmåling av fembøringen Ålen. Ålen var i bruk av familien Rømen i Lysøysund fra 1891 til 1910. Den ble brukt til torskegarnsfiske fra halten og som føringsbåt og laster 40 tønner.

Munin ble først brukt av Fosen Folkehøgskole bl.a. til seiling til Lofoten. Den ble senere overtatt av familien Godal og eies nå av familiene Dromnes, Sættem og Strand.

Fembøringen har sitt eget stornaust på Museet Kystens Arv.

Du kan lese mer om fartøy nr 30 på Munin sin egen wikipediaside:
https://lokalhistoriewiki.no/Munin_(Åfjordsfembøring_1989)

Svanen ble bygd på Øren Båtbyggeri i 1937 av Lars Kristiansen. Kristoffer Sletta, som starta Sletta Verft, var lærling under bygginga av Svanen. Båten er 37 fot lang. I maskinrommet står det en Finnøy semidiesel på 40 HK. For øvrig har det stått flere motorer i Svanen. Finnøyen ble innsatt i 1973. I 52 år hadde Trond Ulfsnes Svanen som arbeidsplass. Da han var 75 år i 1993 slutta han som yrkesfisker. Trond hadde fått kondemneringstilskudd, og Svanen skulle senkes på Halsafjorden. Det syntes Harald Kalland, og flere med han, var ille. Harald var drivkrafta i Svanengruppa i 20 år til han døde. Han jobba iherdig med å skrive søknader om støtte til ferdigstillelsen av båten.

For å redde båten måtte den klassifiseres som museumsbåt. I 1994 tok Svanengruppa over båten på vegne av Nordmøre museum.

Siktemålet med å restaurere reketråleren, er at fartøyet skal framstå mest mulig slik den var da Trond Ulfsnes avsluttet fiske i 1993. Rekefisket var en betydelig næring i perioden 1930 til 1960. På det meste var det registrert 90 båter. Svanengruppa ønsker at Svanen skal bli et levende museum og fungere som en god ambassadør for Aure kommune.

Tvende Brødre ble bygget på Hemnesberget i 1916 av båtbygger Hans Vedø. Eierne den gangen var to brødre som bodde på Husøya (Herøy kommune) og dreiv fiske. Båten er opprinnelig bygd for seil, fikk etter hvert montert en ensylindret Rapp. Båten har vært brukt til vanlig fiske, drevet småkval, losbåt, postbåt, reketråler og var i en kort periode eid av Algea som bl.a. dreiv med tangskjæring. Siden 1983 er båten eid av Bernt Heggset og Pål Ødegård. Den er oppbygd til fritidsbåt og nå rigget med engelsk kutterrigg.

Tvende Brødre er 43 fot og har hjemmehavn i Kristiansund.

Opprinnelig bygd i 1925 i Rørvik som fiskeskøyte.Ombygd et par ganger etter det og ble kjøpt av nåværende eier i 2003.Båten ble da revet ned til skroget og bygd opp igjen. Et omfattende arbeid over flere år og første lengre ferietur ble tatt i 2006.Siden den gang har den gått på ferietur langs norskekysten fra Lofoten i nord til Rosendal i sør, samt krysset Nordsjøen to ganger til Shetland og Orknøyene.

Faxvaag er 38 fot og hjemmehørende på Aspøya på Nordmøre.

Byggeår: 1948 med 22hk Volda semidiesel fra 1946. Lengde 40 fot, bredde 3,96 m, dybde 1,75 m, displacement 22 tonn.

Bygd ved Aas verftet i Vestnes Møre og Romsdal som "Skoghaug" M-7-B, for Peder, Knut og Kristoffer Sperre, Ellingsøy. Kravellbygd skrog, med hovedspant og bjelke-buer av Ishavseik.Trevirket i skroget ble da konservert med salt mellom skuteside og garnering før båtdekket ble lagt. Dette grunnet at den i sine første år skulle brukes til frakt av fiskeavfall og salt.

År 1955 ble større motor montert: VOLDA 30-60HK, motor nr. 811 semidiesel, år 1954. Vekt ca. 3 tonn hvorav svinghjulet er ca. 1 tonn.Sletta i 1965 frå merkepliktig drift.

Solgt i oktober 1972 til Oskar O. Kalvøy, Lille Kalvøy, Ålesund og registrert M-586-A.

Solgt i 1975 til Per Flisnes, Ålesund. Båten ble 1978 ombygd. Det blei montert styrehus, rekker og svinerygg i aluminium. Fram til 2009/2010 blei båten aktivt brukt som fiskebåt. Arvingene etter Per Flisnes, Jan Flisnes, Godøy og Anne Flisnes, Ålesund, overtok i 2009. Båten blei da brukt som fritidsbåt. Båten var i familiens eie i over 40 år.

Solgt i 2022 til Atle Strømsvik. Fikk ny ruff i tre i 2023, satt på slipp ved Kvernhusvik Skipsverft A/S for utbedring av skrog og vedlikehold.