HIPPS - en rusten historie

Fra 26. september kan du besøke Hitra- og Frøyakunstner Lise Andrine Hauges salgsutstilling i museumsgalleriet. Ved hjelp av materialer, form og farge forteller hun en personlig historie om gamle, rustne følelser.

  •  (Foto/Photo)
  •  (Foto/Photo)
  •  (Foto/Photo)
  •  (Foto/Photo)
  •  (Foto/Photo)
  •  (Foto/Photo)
  •  (Foto/Photo)
  •  (Foto/Photo)

Lise Andrine Hauge er oppvokst på Østlandet, men har bodd nesten hele sitt voksne live på Frøya og Hitra. Hauge har tidligere drevet et filtmakeri i 14 år, var til tider også lærer og journalist. Det var en travel tid. "Jeg løp noen skritt foran meg selv i mange år. Jeg visste ikke før et radioprogram på NRK i 2007, ”Når barn må på sykehus”, hva det var jeg drev og løp så fort og anpusten ifra. Programmet var en kraftig vekker!" - Lise Andrine Hauge

Kunstneren forteller

Med utstillingen ønsker jeg å dele noen gamle, rustne følelser. Rust er vakkert, men den tærer til slutt opp objektet. Tanken er at med lys på følelsene, som sola på trollet, - blir lidelsen mindre og gleden tar over. Humor og lek er lov! Jeg tror at følelsene – enten det er gjennom musikk, billedkunst og skulptur, eller ord – kan få mye større plass i samfunnet. Å legge lokk på sinne og ydmykelser bidrar i verste fall til ekstremisme. Det er bedre å slå med slegga på en ambolt, eller skjære i en hasselkvist, enn å slå og skjære i folk. Alle har sterke følelser. Spørsmålet er hva vi gjør med dem... Hva vi får lov å gjøre med dem, og hva vi tillater oss selv å gjøre med dem. Jeg tenker at mennesker er utrolig mye mer sårbare enn vi tror.

For min del er å skape noe med hendene, gjerne bilder i ull, den ultimate aktivitet som knytter meg til noe godt. Ull ligner på – ja, den er – hår. Man kunne alltids savne mor og far og brors hår. Lukten og varmen fra sine nærmeste. Når man blir ”gæmlis” og ungene er flyttet, så savner man ungenes hår, og lukten av dem. Av en kjæreste eller partner som man kjente så godt..